sno i klassen: matvarer

Dette opplegget passer på 2 trinn ca, og er egentlig et SNO-opplegg tilpasset ukrainske elever, men som er ment å bruke i full klasse. Jeg har altså prøvd å lage varierte oppgaver som alle får noe ut av, samtidig som SNO-elevene klarer å henge med. Ordene jeg har brukt som utgangspunkt for opplegget, likner på på ukrainsk. Derfor vil de kjenne igjen mange av ordene.

Det er nemlig en god del ord som er like på norsk og ukrainsk. Det hadde ikke jeg tenkt på, før jeg lekte butikk med to ukrainske elever. Da fant vi ut at både suppe og anananas høres veldig likt ut. Og plutselig kunne vi forstå hverandre litt. Jeg dro rett hjem og googlet, og fant ut at det er mange ord, særlig navn på importerte varer som er like på de to språkene våre. Og dette gjelder jo ikke bare på norsk og ukrainsk. Det er mange ord som banan, avocado, pizza, pasta, cola, som er like på veldig mange språk. Vi uttaler dem litt ulikt, men mange av lydene er de samme.

I dette opplegget får du med:

• 36 ord-/bildekort med navn på mat og drikkevarer
• en matsang med tre vers (Her får elevene trent på å bruke ordene i setninger. Setningene starter med Jeg vil ha… Vil du ha.. og Kan jeg få…)
• 19 sider med ulike lese- og skriveoppgaver
• 1 side med plussoppgaver
• Redigerbare prislister som kan brukes til å leke butikk (kan kun redigeres på pc, ikke apple-produkter)
• Ordkort med setningsstartere som elevene kan bruke som støtte i muntlige eller skriftlige oppgaver
• Powerpoint med alle ordene

Sånn har jeg brukt materiellet:

Intro: Vi snakket om at da det norske språket ble «funnet opp», var det noen ting som ikke fantes i Norge. For eksempel kaffe og taco. Dette er det noen som har tatt med seg til Norge, og da har vi bare fortsatt å bruke navnet på den tingen, men kanskje med litt fornorska uttale. Slik er det med mange andre land og, så det er flere ord som er veldig like på mange språk. Noen høres litt forskjellige ut, som ris og rice på engelsk, men det er jo egentlig de samme lydene, bare at det er en engelsk r-lyd og engelsk uttale på i-en, men begge slutter på s-lyden.

Så viste jeg frem noen av bildekortene og spurte de ukrainske elevene hva de forskjellige tingene var på ukrainsk. Vi snakket litt om likheter og ulikheter mellom ordene. (Det er sikkert gøy å gjøre det med alle ordene, hvis elevene liker å sitte stille og høre. Vi gjorde ikke det. Kanskje elever med andre morsmål også vil si hva ordene heter på sitt språk, og man kan også snakke om hva de heter på engelsk)

Så hadde vi en språklek med stavelser med bildekortene. Jeg sa at jeg hadde vært hos tannlegen, og hadde munnen full av bomull og bedøvelse, og kunne ikke prate. For å vise for elevene som ikke forstår norsk, tok jeg en teipbit på munnen, så det var helt tydelig at jeg ikke kunne prate. Så sa jeg at jeg skulle i butikken på vei hjem fra tannlegen, og så skulle de gjette hvilke matvarer jeg skulle kjøpe. (ble litt styrete å ta av og på teipen mens jeg forklarte oppgaven, men elevene syntes det var veldig gøy). Jeg holdt opp to kort og sa for eksempel «tror dere jeg vil ha sjokolade eller kiwi?» «hm-hm-hm-hm». Så fikk de gjette på hvilket ord jeg hadde «nynnet». Jeg passet på at de fleste ordparene hadde ulikt antall stavelser, men jeg tok med et par «lureoppgaver» der ordene hørtes like ut også. (Gjorde denne leken så jeg fikk gått gjennom alle ordene, så de ukrainske fikk hørt alle ordene på norsk. Og så er det mange som trenger å jobbe med fonologisk bevissthet. To fluer i en smekk)

Så fikk elevene utdelt hefter. «Liker du…»-bingo var på forsiden, så vi startet med den. Her skulle elevene gå rundt og spørre medelever om de liker de forskjellige matvarene. De fikk beskjed om at de bare fikk lov til å skrive et navn én gang, så de kunne ikke bli sittende og spørre de samme to personene. De fikk også beskjed om at de kanskje måtte hjelpe til å stave navnet sitt, og evt peke på bokstavene, men de fikk ikke skrive sitt eget navn på andres ark.

Etter hvert som de ble ferdige satt de seg ned og begynte å jobbe i heftet. Jeg hang opp ordkortene på veggen bakerst i klasserommet, slik at de som trengte det kunne kikke på dem. (De fikk ikke ta med heftet bort og skrive rett av, men måtte ha heftet på pulten, og kunne gå frem og tilbake hvis de trengte det.) De som klarte det fikk skrive setninger.

Vi har ikke gjort alt enda, men tanken med klipp ut og lag oppgaver-siden, er at elevene lager muntlige oppgaver til hverandre. De ukrainske kan øve på å si «kan jeg få» «vil du ha» osv. Bruk kort med setningsstartere som støtte. Noen kan øve på å «kjøpe» to varer, og regne ut prisen. Og skrive kvittering. Noen får en sum de kan handle for, og må finne ut hva de har råd til og evt hva de får igjen i veksel. Husk å printe ut redigerbar prisliste i separat dokument. Både navn på varene og prisen på varene kan redigeres, så her kan man tilpasse. (Dokumentet er redigerbart på PC, ikke apple-produkter).

Tips:

Lekebutikk/restaurant er en morsom og lavterskel måte å få elever til å prate norsk. Heng gjerne opp bildekortene, så elevene kan peke hvis de er usikre på hva noe heter. Bruk også prislista. I en periode kan det være fint å bare ha matvarer i butikken som «sno-elevene» også klarer å si, så de kan henge med i leken, og bugge opp selvtillitten på at de kan gjøre seg forstått på norsk. Husk at man kan bruke filt, garn, silkepapir, kuler og andre rester fra kunst og håndverklageret som mat. Elevene kan sikkert også lage noe. Kuler/ pompoms i ulike farger kan se ut som flere ting. Det er ikke alltid man trenger å ha en ananas eller brokkoli i plast. En grønn pompom kan være både eple, brokkoli, lime og kiwi. (Vi har også en del lekemat i plast. Det er fint å blande, og for tospråklige elever er det jo lettere å henge med i leken når alle ser hva vi snakker om.)