Introduksjon til minus

Disse oppgavene har jeg laget til elevene mine som hadde null erfaring med eller intuitiv forståelse av konseptet minus da de begynte på skolen. Det fungerte godt som en introduksjon til minus for hele klassen, også for de som kunne litt fra før.

Det er en del klippeoppgaver i denne ressursen. Det er både fordi elevene mine liker det, og mange trenger å øve på det, men også fordi det er bittelitt mer konkret enn å sette kryss på noe for å illustrere at det blir borte.

Elevene bør jobbe mye med ting og tang de kan flytte på i starten. Helst leker, men jeg har lagt ved et ark med blomster som kan skrives ut på farga ark og klippes ut. Fordelen med blomstene er at alle får nok, det tar ikke så stor plass å lagre dem, og det gjør ikke noe om man mister noen. Lag regnestykker sammen. Eleven finner frem et bestemt antall leker/ blomster, og tar så bort noen. Elevene beskriver det de akkurat har gjort, først muntlig  som en regnefortelling (først hadde jeg tre blomster, så tok jeg vekk to. Nå har jeg en igjen), deretter med «mattespråk» (3-2=1).

Minus kan både være å ta bort noe, og dette er kanskje mest håndfast for elevene å forstå, men det er også å sammenlikne mengder – å finne forskjellen eller differansen. Samtidig beveger man seg frem og tilbake/ opp og ned langs en tallrekke/ tallinje når man subtraherer og adderer. Jeg har derfor forsøkt å lage varierte oppgaver, slik at elevene får utforske minus på mange ulike måter.

Hva skjer når…? Noen elever blir like overraska hver gang de trekker to like store tall fra hverandre. Det blir jo ingenting! Hva er tallet for ingenting da? Mange elever starter på skolen uten en intuitiv forståelse av at hvis du tar bort mye, så får du lite igjen og motsatt. Jeg har derfor laget noen oppgaver som heter «hva skjer når…?». Bruk gjerne litt tid på hver oppgave, la elevene undersøke og utforske ved hjelp av konkreter, og be dem tegne og forklare det de har oppdaget til slutt.

Til slutt følger det med noen blanke maler. De kan du bruke til å lage flere oppgaver i samme format til elever som strever. Eller enda bedre- elevene kan lage liknende oppgaver til hverandre. Det er krevende, men god trening å lage minusoppgaver. Eleven bør for eksempel forstå at det første tallet bør være større enn det man trekker fra. Oppgavelaging er altså best som repetisjon, og ikke en introduksjon til et tema. Elevene mine synes det er veldig motiverende å lage oppgaver de vet at andre skal løse. Jeg lager regelmessig oppgavehefter med elevlagde oppgaver. De må noen ganger følge noen kriterier når de lager oppgaver (format, regneart, tallområde, antall oppgaver osv.), og noen ganger får de helt frie tøyler: Lag noen kule oppgaver. Når de jobber med de «hjemmelagde» heftene er de kjempeflinke til å spørre hverandre og forklare hvordan oppgavene skal løses, og de synes det er mer naturlig å spørre hverandre om hjelp enn læreren.