fbpx

Let etter lek i LK20

Vi som jobber med de yngste på skolen vet hvor viktig leken er, men mange av oss synes det er vanskelig å sette av tid til lek. Det er jo så mye elevene skal lære, så det blir fort vanskelig å forsvare tiden man setter av til lek. Selv om man ikke burde trenge å forsvare leken på barnetrinnet, kan det være fint å kunne vise til noen kompetansemål når foreldre, skoleleder eller den lille stemmen i bakhodet lurer på om elevene lærer det de skal.

Jeg har selv måtte forsvare hvorfor vi har hatt fast leketime på slutten av dagen, og da holdt det ikke med «fordi elevene vil leke» (selv om jeg personlig mener at det er et godt nok argument i seg selv). Så jeg har gått på jakt etter lek i læreplanen. Og jeg har særlig lett etter den frie leken. Altså ikke når det passer å bruke mattespill og norskstafett, men den elevstyrte leken. Det jeg vil vite er hvilke kompetansemål elevene kan nå gjennom frilek.

Lek i samfunnsfag og KRLE

Leken har fått en større plass i den nye læreplanen, og det forventes at flere av kompetansemålene skal jobbes med gjennom lek. Det overrasker meg derfor at ordet lek blir nevnt null ganger i kompetansemålene for samfunnsfag og KRLE. Dette er to fag der jeg mener leken bør ha en stor plass. Faktisk kan veldig mange av kompetansemålene i de to fagene dekkes gjennom lek, og jeg har selv brukt de fleste av disse timene til frilek i førsteklasse. I KRLE skal elevene for eksempel «sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer». Dette trenger de hjelp og veiledning til når de står i det. Det krever mye av elevene å ta andres perspektiv, både i lek og konflikt. Jeg mener elevene får mer ut av å få erfaringer med dette gjennom lek med veiledning fra en trygg og kjent voksen, enn gjennom å snakke om fiktive situasjoner mens man sitter ved pulten.

Elevene skal også kunne «identifisere og reflektere over etiske spørsmål» etter 4. trinn i KRLE. Men hva er egentlig et relevant etisk spørsmål for en førsteklassing? Det er ikke nødvendig å forberede noen spørsmål som elevene skal drøfte i KRLE-timen, når elevene regelmessig møter på etiske dilemmaer i hverdagen sin og i leken. Slike spørsmål kan være: «Bør jeg si ifra til en voksen om at klassekammeraten bryter reglene, slik at hun får kjeft?», «Skal jeg si ifra til læreren at sidemannen har med kjeks, eller skal jeg spørre om å få en?», «Er det greit å se på sidemannen på matteprøven?», «Skal jeg bare gjøre ferdig oppgavene for kompisen min også?», «Hvordan kan vi vite om insekter og dyr trives når vi leker med dem?», eller «Må jeg å bruke hele friminuttet mitt til å holde av huska til venninna mi som er på do?». Poenget mitt er at vi ikke trenger å detaljplanlegge hva elevene skal lære i KRLE-timen. Det dukker opp mange situasjoner elevene kan lære av. Men vi voksne må være påkobla, aktive og nysgjerrige for å få det med oss.

De som er skeptiske til masse frilek, tenker kanskje at leketime betyr at elevene leker for seg selv, mens læreren står og passer på at ingen skader seg, og ikke egentlig vet hva elevene leker (og lærer). Kanskje til og med med en kaffekopp i hånda, mens man står med ryggen halvveis til og skravler med kollegaer. Eller kanskje man benytter anledningen til å gå på do eller kopiere litt mens assistenten ser etter ungene. Men det er jo ikke det vi driver med. Vi skal ikke være redde for at andre ser på oss som late, dårlige lærere fordi vi lar elevene leke masse. Vi observerer og veileder. Vi har samfunnsfag. Bare ikke ved pulten, musestille med en bok.

Dette er noen mål jeg mener elevene kan jobbe med gjennom frilek:

Kompetansemål i samfunnsfag etter 2. trinn

  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
  • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
  • utforskeog gi døme på korleis barn kan påverke avgjerder og samarbeideom demokratiske prosessar
  • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast

Kompetansemål i KRLE etter 4. trinn

  • beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
  • samtale om hva menneskeverd, respekt og toleranse betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

Lek i norsk og matematikk

Man lærer kanskje ikke å lese, skrive og regne av å løpe rundt i skogen, men elevene kan få erfaring med, og trene på, å «lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler», «beskrive og fortelle […]» eller «samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre», som er kompetansemål i norsk, når vi er på tur eller har leketime.

Lek er nevnt flere ganger i kompetansemålene for norsk og matematikk etter 2. trinn. I matematikk skal elevene «utforske tal, mengder og teljing i leik[…]», «utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag» og «lage og følgje reglar og trinnvise instruksjonar i leik og spel». Elevene skal blant annet «uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, […]» og «leke med rim og rytme […]» i norsk. Hvis elevene skal kunne uttrykke sine opplevelser av en tekst gjennom å leke, må vi legge til rette for at de får mulighet til å leke. Åpenbart. Hvis vi setter frem språkmateriell eller materiell fra matematikkskapet, som ordkort, bildekort, bokstaver, tall, penger, kulerammer osv., vil sannsynligvis elevene leke med det. På sin måte. Som faktisk ikke er noe dårligere enn vår måte.

Hvordan få elevene til å lære det vi vil de skal lære når de leker…?

En grunn til at det kan være skummelt å ha frilek på timeplanen, er at vi ikke kan bestemme nøyaktig hvilket mål elevene skal jobbe med til en bestemt tid, og det kan være vanskelig å måle når målet er nådd. Men hvis vi tør å akseptere at elevene jobber med ulike mål til ulik tid og i sitt eget tempo, vil vi få til mye viktig læring som vi kanskje ikke ville fått til på andre måter.

Selv om det står frilek på timeplanen, betyr det ikke at vi må gi fra oss all kontroll. Noen ganger er det leken som bestemmer hvilke kompetansemål det jobbes med, og noen ganger kan læreren bestemme det. Vi kan rette barnas oppmerksomhet mot ulike temaer, ved å snakke om det i samling, lese bøker om temaet, jobbe med det i andre timer osv. Videre kan vi legge til rette for at elevene tar med seg temaet inn i leken gjennom lekeinvitasjoner. En lekeinvitasjon kan være at du setter frem noen leker på en kul og fristende måte. Har dere lest om juleevangeliet for eksempel, kan du sette frem litt gull, røkelse og myrra, noe utkledningstøy, et jesusbarn, og noen dyr. Pass på at det er nok «rekvisitter», gjerne flere av hver ting. Og rydd vekk noen av de andre lekene, så det ikke er så mye annet som distraherer. Noen vil sikkert velge å leke noe helt annet den timen, men da kan vi fortsatt være trygge på at de får jobbet med noen andre kompetansemål.

En lekeøkt kan startes med en kort samling på et par minutter. Snakk om temaet for perioden, noe elevene var gode på sist de lekte, eller situasjoner som kan by på utfordringer denne økta; «Vi har bare åtte biler, hvordan skal vi løse det?». Akkurat som vi oppsummerer mattetimen, bør vi også oppsummere leketimen. Det er viktig å ta elevenes opplevelser på alvor, samtidig som de gjøres oppmerksomme på hva de har lært og kan ta med seg inn i leken neste gang.

Konklusjon: Det er ikke latskap å la barna leke, og vi kan føle oss trygge på at elevene lærer det de skal når de får finne på leken selv.

 

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du kommer på noen andre kompetansemål elevene jobber med mens de leker. Eller hvis du har noen tips eller andre tanker om temaet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv