Hvordan (og hvorfor) jobbe med språklydene i 1. klasse
Rare lyder: Språklydene som ikke har sin egen bokstav, og andre tullete lyder.
Vi lærer elevene våre at alle bokstavene har et navn og en lyd. Bokstaven “Enn” lager lyden /n/ og bokstaven “Ge” lager lyden /g/, “Kå” lager lyden /k/ og “Jådd” lager lyden /j/. Når vi kan noen bokstaver og lydene de lager, kan vi begynne å lese og skrive lydrette ord, som gris, måne, ja, kake.
Så har vi noen rare lyder som gjør det litt vanskelig for oss:
Når n og g står ved siden av hverandre, lager de nemlig en ny lyd: /ng/, som i ring. Og skal vi skrive /kj/ som i kjempe, må vi bruke to bokstaver: k og j. Vi har flere lyder som ikke har sin egen bokstav: ng-lyden (mange, benk, magnolia), kj-lyden (kjole, kino, kylling, tjue), skj-lyden (skjære, sjokolade, mars, slange), rt (fort), rd (lørdag), og rn (barn). Disse kaller vi gjerne sammensatte grafemer eller digrafer, men jeg kaller dem «rare lyder» sammen med elevene mine.
Vi har også noen bokstaver som lager en annen lyd enn de pleier, selv om den andre lyden også har sin egen bokstav. Som o i slott. Lyden /å/ har jo en bokstav; å. Og bokstaven o har jo en lyd; /o/. Det virker tullete, men sånn er det bare. Noen lyder bruker innimellom «feil» bokstav når de er korte, altså når de står foran to konsonanter, slik som o i slott. Det samme gjelder u for o (sukker) og e for æ (kjerre).
Så har vi noen stumme bokstaver. Det er heldigvis ikke sånn at hvilke som helst bokstaver kan finne på å være stumme når som helst. Det er som regel h, g, t og d som er litt tullete. Og som regel står de på begynnelsen eller slutten av ord.
Diftonger er også verdt å nevne. Det er to vokaler som sammen lager en stavelse: ai, au, øy, ei, oi. Jeg tar også med eg (jeg, regn, tegne) sammen med diftongene selv om g ikke er en vokal, for eg lager en diftonglyd.
Vi har altså mange rare lyder. Men de er ikke helt tilfeldige. De følger heldigvis noen regler. (Disse reglene har, som alle andre regler, noen unntak. De snakker vi ikke om nå.)
Hvorfor er det viktig å lære de «rare lydene»?
Dette har jeg hørt fra lærere og foreldre om disse lydene:
“Mange lærer jo dette selv når de dukker opp i ord.”
“Det er ikke et problem, de prøver seg frem litt, og så finner de som regel ut hva som passer i setningen.”
“Det finner de ut av underveis.”
“Alle hører vel at det er n og g som lager ng-lyden.”
“Vi snakker jo om disse lydene når vi møter dem.”
“Det er for tidlig å lære dette i førsteklasse, de må bli flinkere til å lese først.”
Det er fort gjort å tenke seg at dette er noe som går seg til for mange. For det er det. De som har god språkforståelse, god grammatisk kompetanse, og gode fonologiske ferdigheter vil nok lære seg dette «av seg selv». (De vil nok lære seg å lese uansett hvilken metode du velger. Kanskje de kunne lese da de begynte på skolen, selv om foreldre og ansatte i barnehagen sverger på at de ikke har lært dem det.)
Det er ikke disse elevene det er snakk om. Å jobbe systematisk med ikke-lydrette ord i førsteklasse er bra for alle elever, men det er ekstra viktig for elevene som strever med lesinga. De trenger mange repetisjoner og eksplisitt undervisning for å bli trygge på ord som ikke skrives eller leses rett frem. De skal selvfølgelig først få tid til å øve på å lese lydrette ord. Men før de møter tekster med for mange vanskelige ord, fortjener de å få noen strategier de kan bruke når de møter disse ordene. Hvis ikke du gir dem strategiene, finner de på dem selv. Og det er ikke sikkert det er gode strategier.
Begynn nå. Det er ingen grunn til å la elevene gjette i to år.
Gjør det lett nok
Det har nok vært tradisjon i Norge for å vente til 3. og 4. klasse med å undervise disse lydene. Derfor vil mye av opplegget du finner være for vanskelig i førsteklasse. Vi må jobbe med lydene på det nivået elevene er. Førsteklassingene trenger ikke kunne forskjell på sj, sk og skj, men de skal vite at denne lyden ikke har sin egen bokstav, og at den kan skrives på ulike måter. Det holder at elevene vet om dem, og har lekt litt med dem, slik at lydene ikke blir så skumle når de dukker opp i tekster de leser og ord de gjerne vil skrive. Altså: Senk kravene. Elevene skal ikke «kunne» disse lydene ennå, men kjenne til dem.
Gjør oppgaver som likner på bokstavinnlæringen. For eksempel: Finn frem en eske med leker og ting og tang som har rare lyder i seg, kjole, skje, ring, bart. Bruk gjerne bildekort sammen med lekene eller alene hvis du ikke har nok småting. Her kan man gjøre mye forskjellig:
- Trekk ulike gjenstander og smak på ordene. Lytt ut lydene først, sist og midt i ordet.
- Sorter ord som har like lyder sammen. Dette kan gjøres som en stafett: Løp og hent et ord (et bilde eller en ting) og legg på et ark med den riktige lyden.
- Trekk noen elever som kan finne noe som har dagens/ ukas lyd i seg.
- Finn to ting som har den samme lyden, og be elevene «gjette» hvilken lyd du tenker på.
- Finn frem fire ting og lek hvem skal ut. (En av tingene har ikke den samme lyden som de tre andre).
Norskleksa den perioden dere jobber med rare lyder kan være å lete etter ting/ ord hjemme, i nabolaget eller i bøker elevene leser som har ukas lyd i seg, og skrive eller tegne en liste.
Lydene bør henge på veggen slik at elevene kan se på dem når de leser og skriver. Husk at de må lære hvordan de kan bruke dem som et hjelpemiddel. Pek på dem når dere møter ord med rare lyder. Bruk dem aktivt i undervisningen, så elevene skjønner hvordan de skal brukes. Har dere ikke plakater med lyder, kan du skrive lyden på et ark og be elevene tegne ting som har lyden i seg- enten rett på arket, eller klippe ut og lime på plakaten. Det er stor sannsynlighet for at de vil se på plakatene ofte hvis de har vært med å lage dem selv.
Marker lydene i teksten
Når vi leser tekster der ikke alle ordene er lydrette, pleier jeg å markere alle lydene som leses annerledes enn man ville tenkt. Jeg viser også dette på foreldremøter eller på utviklingssamtaler når foreldre forteller at de synes det er vanskelig å motivere elevene til å gjøre leseleksa. Ofte har de ikke tenkt på at det er det barnet deres strever med når de leser. Det er lurt at både elever og foreldre er bevisste på hvilke deler av ord som kan gjøre det vanskelig å lese. Det er lettere å be om hjelp når man vet hva man lurer på! Får eleven bakoversveis av alle fargene, kan det hende teksten er for vanskelig. Men mange synes det er motiverende og avskrekkende, fordi de kan konsentrere seg om å lese det de kan, og så er det lov å spørre sidemannen eller en voksen når man møter en «rar» lyd.
Det kan være greit å bli enige om noen strategier man kan bruke når man møter en rar lyd. For eksempel sjekke på alfabetet på veggen/ pulten, spørre sidemannen eller en voksen. Alle elever vil ha litt ulike behov. Hvis en elev synes det er vanskelig, sitter jeg rett ved siden av og går gjennom teksten setning for setning. «I neste setning er det to rare lyder. Denne lager en kj lyd, og denne lager en ng-lyd. Jeg kan minne deg på lydene når vi kommer til dem. Resten er lydrett, så det klarer du selv.» Dette har man ikke alltid tid til, så det er gull verdt å vise dette til foreldre og andre voksne som leser med barnet.
Jeg bruker en fargeblyant og fargelegger rett i teksten til eleven. Har de en tekst på iPaden, bruker jeg en transparent farge i teksten. Lager jeg teksten selv i Word, endrer jeg farge på skrifta og bruker markeringsverktøyet.
Jeg farger alle språklydene som skrives med flere bokstaver gule. Da vet elevene at de ikke skal tenke på lyden til hver enkelt bokstav, men prøve å huske hvilken lyd bokstavene lager sammen. Lyder som uttales på en annen måte enn vanlig farger jeg røde. Jeg farger stumme bokstaver grå. Det viser elevene at de ikke trenger å tenke på de bokstavene som er klusset over med gråblyant eller som har en lysere farge i teksten.
Sett det i system
Jobb med den samme lyden over en periode, noen dager til en uke for eksempel. Det er så mye lettere for elevene å lære at språket vårt følger et system hvis du setter det i system for dem!
Jeg har allerede satt det i system for deg, så du ikke trenger det. I nettbutikken min finner du oppgaver, spill, ordkort, bildekort og ordlister med alle disse rare lydene. Du finner alle ressursene jeg har laget ved å klikke på linken under:
Klikk her for å laste ned oppgaver, spill, ordlister og ord- og bildekort med språklydene
Plakater med språklydene (og resten av alfabetet) finner du her.
Høyfrekvente ord
Istedenfor å pugge 100 høyfrekvente ord: Samle dem i grupper av ord som likner! Under har jeg sortert de første 100 ordene fra denne lista: https://www.korrekturavdelingen.no/ord-uttrykk-frekvensordliste-500-vanligste-norsk.htm
Lydrette ord
i, på, en, å, av, var, har, fra, vi, du, så, da, ble, ut, bare, sa, nå, noe, være, mot, blir, noen, sin, ha, år, må, sier, få, to, bli, før, går, får, siden, hele, dag, mer
Lydrette ord med kort vokal*
at, et, men, til, han, hun, kan, den, skal, vil, ham, når, dem, andre, hans, man, alt
Nesten lydrette ord med dobbeltkonsonant
ikke, hadde, etter, eller, dette, opp, inn, kunne, alle, henne, denne, enn, ville, skulle, fikk, sammen
Stum bokstav
det, med, ved, selv, hva, hvor
Lyder som ikke har sin egen bokstav (digrafer og diftonger)
Jeg, seg, meg, vært, slik, mange, ingen, gang
Ord som skrives med «feil bokstav»
og, også, som, er, for, de, om, over, der, kom, her, oss, under, gikk, igjen
Ps. Det er også lurt å øve på ord og fraser elever ofte møter i oppgavetekster, som tegn, regn, sett ring, selv om de ikke står i denne lista.
* (Her har jeg laget en video om korte og lange vokaler.)
Nonord
Å jobbe med nonord er lurt og morsomt når elevene skal lære å lese. Når elevene vet at ordet ikke betyr noe, men bare blir et tulleord, er de nødt til å avkode nøyaktig. Det hjelper ikke å lese første bokstav og gjette resten! Når vi jobber med lydene som ikke har sin egen bokstav, lager vi tulleord med rare lyder.
Smakebit
La elevene og foreldrene vite at vi bare smaker litt på disse lydene i førsteklasse, og så fortsetter arbeidet de neste åra. Selv om det er viktig at elevene har møtt de rare lydene på en trygg og god måte nå, bør mye av fokuset i førsteklasse være på å avkode lydrette ord, slik at elevene blir trygge og selvsikre avkodere.
Takk for fin blogg med gode tips. Deler du oppleggene du viser frem på bildene her? Kunne gjerne tenkte meg å bruke disse.
Mvh Bitten Johansen
Så fint at du likte innlegget, og takk for hyggelig tilbakemelding. Opplegget ligger i en samlepakke her: https://www.læringsaktiviteter.no/produkt/spraklydene-bundle/ Jeg har oppdatert innlegget, så du kan trykke på bildene og bli sendt til produktet som vises på bildet.
Hei! Er det ikke “nk” som skulle vært markert gult i ordet anker, ikke “an”?
Hei!
Dette var med vilje. Jeg valgte å ikke kommentere det, for jeg tror helt ærlig ikke at det har så mye å si om man gjør det ene eller det andre. Det er bare jeg som er pirkete.
Jeg har valgt å markere to eller flere lyder som sammen representerer en annen lyd gule, og lyder som uttales annerledes enn de pleier røde. I ring for eksempel, hører vi hverken n eller g. De to bokstavene sammen representerer en lyd som ikke har fått sin egen bokstav, [ng]. I anker hører vi k, men bokstaven n sier ikke [n], men [ng]. (Det er klønete å skrive angker, så vi dropper g-en). Siden det bare er n som uttales «feil» er det kun den bokstaven som er markert.
Mange norskbøker behandler nk som en egen lyd, og selv om jeg mener det er feil/ upresist, tror jeg ikke det er skadelig for elevenes leseprogresjon å markere nk i anker. Det viktigste er at fargene skal være en støtte for elevene, så gjør det som gir mening for dine elever!
Systematisk og god oversikt