Avskrift i bokstavhus kanskje er den første oppgaven vi kommer på når vi vil at elevene våre skal jobbe med penskrift eller øve på å forme bokstaver. Hjelpelinjene gjør det lettere å se hvordan bokstavene skal plasseres i forhold til hverandre, noe som kan gjøre det lettere å forme pene bokstaver enn rett på et hvitt ark. Noen elever liker den monotone, nesten meditative oppgaven, mens andre (de fleste seksåringer) synes det er pyton og umotiverende. Vi kommer kanskje ikke unna bokstavhuset helt, men her presenterer jeg noen alternativer til avskrift av bokstaver og ord i bokstavhus.
*Reklame* Noen av disse punktene inneholder linker til opplegg jeg selger.
1. Tegne
For å skrive bokstaver må elevene ha flere forskjellige ferdigheter. Blant annet finmotorikk/ evnen til å få hånda til å gjøre det øynene/ hjernen vil at den skal gjøre. Dette kan trenes på uten å skrive bokstaver. Min erfaring er at elever som er «flinke» i kunst og håndverk også skriver fine bokstaver. Derfor liker jeg godt å la elevene tegne mye. Jeg bruker kanalen «art for kids hub» på youtube masse!! De har en haug med tegnevideoer som elevene synes er superkule, og jeg finner nesten alltid noe som passer til et tema eller en bokstav vi jobber med. Videoene er på engelsk, men jeg pleier å stoppe opp og oversette underveis, særlig når det er snakk om viktige begreper som loddrett og vannrett strek, bue (som i U eller D) eller spiss form/ vinkel (som en V), osv.
2. Beskrive
Noen ganger er det fint øve på å skrive i bokstavhus, men gjerne pakket inn i lek. For eksempel: Elevene kan trekke bokstavkort og beskrive bokstaven for en medelev som skal prøve å skrive bokstaven, eller bare gjette. For eksempel «begynn i taket på loftet og skriv en rett strek ned til stuegulvet….». Da er hjernen mer koblet på enn når vi skriver av tekst i bokstavhus. Samtidig må elevene være bevisste på skriveretningen. De øver også på muntlige ferdigheter, og å bruke analysebegreper som beskriver bokstavenes form og skrivemåte.
3. Føle
Elevene kan skrive bokstaver på ryggen til sidemannen, som skal prøve å føle hvilken bokstav det er. En klassisk lek som elevene synes er gøy. Man kan også putte bokstaver i tre eller plast i en pose. Så kan elevene trekke bokstavene, og prøve å kjenne etter hvilken bokstav det er.
4. Finn fellestrekk
Jobb med bokstaver som likner samtidig. (Det kan være lurt å gjøre dette når bokstavene repeteres, og ikke når de presenteres for første gang på høsten i førsteklasse.) For eksempel begynner de fleste bokstaver med en bue mot venstre eller en rett strek ned. Isteden for å terpe på å skrive 29 separate bokstaver, bør elevene trene på grupper med bokstaver som har like elementer samtidig.
Bokstavene kan deles inn i mange grupper; for eksempel bokstaver med bare rette eller skrå linjer, bokstaver som bare er i stua, bokstavene du begynner å skrive på loftet, bokstaver der du må tilbake samme vei du kom et lite stykke osv. Se an hva elevene eller klassen trenger å fokusere på. Jeg synes som regel det er best å dele inn bokstavene i to grupper til å begynne med: Bokstavene som begynner med en bue mot venstre, og bokstavene som begynner med en loddrett strek ned. De eneste bokstavene som ikke er i en av disse to kategoriene er e, v, w, x, z og y, og halvparten av dem bruker vi veldig sjeldent i norske ord. I tillegg er det mange elever som strever med å spore streken sin tilbake når de skriver a, d, r og n for eksempel. Det kan derfor være lurt å øve litt på det også, for å unngå r-er som ser ut som v-er.
Jeg har laget et sett med forskjellige aktiviteter og mange ulike øveark, som du kan finne i butikken. Bla i bildene i denne instagram-posten for å se hvordan man kan bruke dette opplegget:
5. Begynn på klokka to
Tenk at bokstavene som begynner med en bue mot venstre (c, o, a, d, g, q, æ, ø og å) skrives på en urskive med tallene fra 1 til 12 plassert rundt. Hvis vi begynner å forme bokstaven fra kl 12, vil man få et mellomrom mellom 12 og 2, og mange elever vil ta en ekstra runde rundt for å lukke dette mellomrommet. Det kan altså hjelpe å tenke at man ikke skal begynne å skrive bokstaven fra stuetaket, men at man begynner rett under taket og lager en bue opp og rundt mot venstre, og at buen sneier taket.
Alle disse bokstavene starter med å være en c, så når man har øvd på å forme bokstaven c, sitter buen på en måte i hånda. Hvis man lukker formen, får man en o, og hvis man fortsetter og lager en strek ned, blir det en a. Videre kan man fortsette streken nedover og lage en krok, så har man fått en g. Elevene kan altså bygge videre på former de allerede har øvd inn, istedenfor å øve på hver bokstav separat.
I skriftformingsopplegget finnes det flere øveark, bokstavkort og øvekort som kan brukes til å øve på å forme bokstavene med fingeren eller whiteboard-tusj.
6. Ut- eller inngangsbillett
Eleven kan “tegne” en bokstav for deg i lufta eller på tavla på vei ut eller inn fra friminutt. Det går kjempefort, og man får øvd bittelitt hver dag.
Da får du også god oversikt over hvordan elevene former bokstavene, og du får mulighet til å rette opp feil med en gang, så elevene ikke fortsetter å øve inn feil skrivemåte. Det er nemlig lurt å øve riktig med en gang, så man ikke må bruke tid senere på å avlære feil. (Når 28 elever skriver av bokstaver i penskriftboka, er det mange som får anledning til å øve på å skrive mange bokstaver nedenfra og opp, og fra høyre til venstre uten at det nødvendigvis synes når man ser over etterpå.)
7. Bokstavekspert eller detektiver
Elevene kan få være ekspert på sin bokstav. Så kan noen utvalgte elever gå rundt når elevene trener på bokstavforming og hjelpe til. Kanskje de kan være detektiver og lete etter bokstaver som blir formet riktig.
Husk at å forme bokstaver og skape tekst er to separate ferdigheter, og bør trenes på separat. Dette er altså ikke en aktivitet som bør gjøres under friskriving. Da er det kreativitet og skriveglede som skal være i fokus!
8. Sammenhengende skrift
Noen av mine elever har syntes det har vært lettere å skrive bokstavene riktig når de har prøvd å skrive sammenhengende skrift. Selv om vi egentlig ikke har som mål at de skal kunne det, merker man fortere at man skriver feil når man ender opp på feil sted og ikke klarer å feste bokstaven i den neste.
9. Blyantgrep, håndmuskulatur og finmotorikk
Før elevene kan forme leselige bokstaver, må de ha et godt blyantgrep og grei finmotorikk. Elevene må ha nok styrke i hånda til å holde blyanten riktig. Det er fort gjort å putte på en gummidings på blyanten når elevene har dårlig blyantgrep. Men det fikser ikke problemet: nemlig at musklene i den lille barnehånda ikke er klar for å holde en blyant. Istedenfor morgenarbeid med avskrift i bokstavhus, prøv aktivitetskasser med leker og aktiviteter som trener finmotorikk, pinsettgrep og styrke i hånda. For eksempel lego, plusplus, perler, brodering, veving, hammer og spiker, operasjonspillet (der man skal operere på en pasient uten å utløse summelyden), plastilina- gjerne med mange ulike redskaper.
Det er også fin trening å øve på hverdagsaktiviteter som å å kneppe knapper, dra regnbuksa over støvlene, pakke sekken, skru av kork og helle drikke i glass. Skriveleksa på høsten i førsteklasse kan godt være å gjøre skriveforberedende aktiviteter som trener finmotorikk og håndmuskulatur, som for eksempel å knytte søppelposen, plukke blomster, kutte grønnsaker og så videre.
